Fjordadalen

Vi skulle egentlig alle tre på tur og planen var tyven som er det høyeste fjellet i byen vår. Vi gikk ut, klar for eventyr. Tales fant ut at hun skulle prøve å få tak på en border collie som absolutt ikke var provoserende og egentlig er en annen hund en den hun ellers reagerer på.  Det var en veldig ekkel situasjon og jeg følte meg uansvarlig siden jeg nesten ikke klarte holde henne igjen. Det gikk bra, men bare nesten og nesten er ikke helt bra nok. Uansett. Jeg tok henne hjem og gikk heller med Joplin motsatt vei.

Det visste seg senere at hun viser en del tegn på muskulær smerte i krysset og når hunder har vondt så bruker de ofte å prøve å vise at de er sterke og tøffe. I tillegg hadde hun selvfølgelig løpetid så da er det gjerne mye hormoner og ingen hjerneaktivitet. Hun er også litt sånn at om hun møter en hund og den gir et dårlig inntrykk så reagerer hun på de hver gang hun møter på dem, men ikke på en måte som gjør henne uhåndterlig og jeg vet jo til vanlig hvilken hunder dette er og kan ta forehåndsregler. Det som er festlig er at alle andre hunder hun møter elsker hun. De hilser ikke noe, men hun sutrer og gjør seg til for å få oppmerksomhet fra dem eller meg. Rare hund.


Legg igjen en kommentar