Pensjonist

Jeg har altså vært mye ute, men det har ikke vært noe spesielt som har skjedd på hundefronten som har vært verd å skrive om. Ikke før jeg fikk vite mer om hva som faktisk var galt.

Joplin har fra hun var liten drevet å haltet fra tid til annen på høyre bakben. Du kan spørre hvorfor dette ikke er sjekket, men jeg vet ærlig talt ikke. Hun har gjort det så sjeldent og det har i grunnen alltid slått oss at siden hun er litt skeivstilt (hjulbeint) at det nok var det som sto for problemene.

Jeg synes jo selvfølgelig nå det er dumt at hverken jeg eller familien min har tenkt på dette før. Det er jo også gjerne en selvfølge å røngte både hofter, albuer og rygg på boxeren. Nå er det jo ikke noe å gjøre med og jeg er oppriktig glad for at min store frykt faktisk ikke var det som var problemet. Korsbånd slitasje.

Joplin begynte å halte mye mer når jeg ble sykemeldt for omtrent seks uker siden. Hun haltet mest i skritt rett etter hun hadde ligget litt. Dette ble ikke noe værre, men det gikk kortere tid mellom gangene hun haltet, som før brukte å være nesten bare en gang i året. Nå vet jeg jo at grunnen handler om at jeg har vært mye mer ute å gått med henne og hun har fått lov å være mer sammen med andre hunder som igjen resulterer i masse fart og gjerne brå bevegelser.

Joplin var den 15.08.2017 hos veterinær, som mønstret henne, vridde og knødde på henne. Hun syntes ikke hun kjente noen uregelmessigheter og mente det måtte være noe med korsbåndet. Noe jeg var veldig redd for, men også hadde liten tro på siden hun hadde haltet fra hun var liten.

Det ble selvfølgelig røngten og det viser seg at Joplin har HD C  og Spondilose. Hofte Dysplasi er nok noe de fleste vet hva er. Det er at både hofte kulen og gjerne sokkelen den skal ligge i er missdannet og gjør at hoftekulen detter ut av sokkelen. Graden rangerer fra A-E. A og B regnes som fri og C som mild. D og E er veldig alvorlig, men forkalkninger er det som gjerne sier noe om hvor smertepåvirket hunden er og om hvor mye det kommer til å plage hunden.

Spondilose er at de putene som ligger mellom ryggvirvlene slites bort/forsvinner gradvis pga stress på ryggsøylen. Boxeren er veldig utsatt for dette og de fleste som er innenfor rasemiljøet sier at over 90%  av Boxere har dette etter de fyller fem. Det som avgjør hvor problematisk dette er for hunden er forkalkninger, men også hvor i ryggen dette sitter og hvor fort det utvikler seg. Joplin har bare disse slitasjene veldig langt bak i ryggen og det er få ryggvirvler som er påvirket. Vi vet enda ikke hvor fort dette utvikler seg ettersom Joplin aldri er røngtet og kan ha hatt Spondilose over flere år eller fått det nylig. Derfor skal hun tilbake til røngten om et år for å se om det er noen forskjell fra sist.

Litt artig fakta: Spondilose er noe mennesker sliter veldig mye, dette er fordi vi går oppreist og vår ryggsøyle utsettes for mye mer belastning enn dyr som gjerne beveger seg på fire bein.

Jeg er selvfølgelig trist, men samtidig veldig glad. Det er mild HD uten forkalkninger og rasen sliter lite med HD når de først har det pga bygningen. Ryggen blir mindre bevegelig, men det er ikke en veldig smertefull sykdom å leve med, det er for det meste verk og ubehag tidvis som er følgene av sykdommen.

Joplin kan ikke trene mer agility, hun kan ikke rase med andre hunder, hun kan ikke få springe etter ball mer og hun må begrenses noe med tanke på fart og underlaget hun går på. Ingen av disse tingene blir å plage henne. Det blir ikke å plage meg. Hun er like lykkelig uten som med. Det eneste som betyr noe er at jeg får ha henne så lenge som mulig.


Legg igjen en kommentar